Ei singel dame i en alder av 36 år, rimelig fornøyd med livet og reist halve verden rundt og bodd i Australia i over 4 år.
Et par år etter at jeg kom tilbake til Norge kom spørsmålene.
Spørsmålet man ikke kunne unngå å høre fra andre var en klassiker...Når skal du ha barn da?
Som jeg svarte: Kansje greit å finne en mann først. Det fortsatte: Det har vel ikke du noe problem med å finne deg. Ehhh....kansje man vil finne en mann en har god kjemi sammen med, kan slappe av sammen med, ha litt felles interresser sammen med, føle seg tiltrukket av og ikke minst...det skal være gjensidig.
Joda, jeg har truffet et par jeg har vært i forhold med som kunne vært en av de. MEN....du skal også se for deg at han skal være far til dine barn. Det er som sagt mye som skal stemme her...
I 2008 traff jeg han :))) Det var full klaff på alle områder, bokstavelig talt.
Det tok ikke lang tid før jeg ble gravid ;) Det kom vel ikke som noe sjokk, men ble litt overrasket allikevel.
Vi syntes begge det var veldig koselig og det føltes helt riktig.
Alle ble kjempeglade og spesiellt foreldrene våre gledet seg særdeles tror jeg :) På min manns side ventet de sitt første barnebarn. Mine foreldre og besteforeldre som har barnebarn og oldebarn ifra før, var kjempeglade for at det endelig ordnet seg for meg....
Jeg hadde jo sagt til Mamma før at jeg skulle nok ønske jeg kunne få barn engang, men jeg hadde i grunnen slått meg til ro med at det var ikke sånn det skulle bli for meg. Jeg hadde planer om å skaffe meg en hund rett før jeg ble sammen med mannen i mitt liv.
Lille prinsen kom i januar 2009 og for en utrolig opplevelse, kan ikke beskrives.
Sommeren etter giftet vi oss :)
Det tok ikke lang tid før folk spurte om når neste lille baby skulle komme.
Hjelpes, tenkte jeg...er det i hele tatt noen som gidder å spørre om vi har lyst på flere barn. Er det sånn at man absolutt må ha flere barn tenkte jeg.
Vi forhindret ikke å få flere barn, men etter en stund tenkte jeg at jeg er kjempeglad for den lille prinsen jeg har. Jeg hadde jo ikke forventet meg å få barn noen gang og han var alt i livet mitt akkurat der og da.
Vi slo oss til ro med det men etter en stund ble jeg gravid igjen.
Så koselig :)))
Jeg så for meg at det skulle bli like hyggelig som forrige gang...
Jeg klager ikke men jeg kunne kansje vært forruten kvalmen, bekkenløsning, hovne føtter og hender.
Dette var ikke det værste syntes jeg. Siden vi hadde en gutt fra før skulle vi jo ønske oss ei jente....dette trodde vel nesten alle utenom en kollega på jobben. Takk Linda!
Jeg har aldri noensinne ønsket meg det ene kjønnet noe mere enn det andre.
Det var aldri noen som spurte oss etter at vi var på ultralyd, om barnet var friskt.
Det første folk spør om er kjønnet og jeg visste i utgangspunktet reaksjonen til enkelte hvis jeg fortalte at det var en gutt til. Helt seriøst, det var faktisk folk jeg så skuffelse i ansiktet til.
Jeg tenkte mitt............
Jeg kjenner mange som sliter med å få barn og har prøvd i mange år uten hell, andre har fått det til ved hjelp av prøverørsmetoden. Vi er kjempeheldige!
Min størtste frykt var at noe skulle feile barnet vårt. I en voksen alder er risikoen høyere enn hos yngre.
Vi fikk noe som heter duo-test dvs. ultralyd og blodprøve i 12 uke. Etter denne kan man velge å ta fostervannsprøve.
Jeg har alltid sagt at om noe skulle feile barnet vårt, så er det jo bare å fjerne det. Det tror jeg neppe man sier om det skulle være tilfelle.
Jeg følte at duo-test får være bra nok. Selv om den var positiv så var bekymringene der allikevel for en sårbar gravid mor.
Vi har venner og bekjente som har barn med Downs, autisme, kortvokst, hjertefeil osv.
Hva i all verden er det folk maser om at man skal ha en av hver???
Vi har 2 nydelige, friske gutter...Hva tror dere folk spør oss om nå?
Joda.... "Det er vel ikke lenge til før dere skal ha en til vel"...de tenker fortsatt på den jenta.
Helt seriøst!
Vi er kjempefornøyde med gutta vi har og skal ikke ha flere barn.
Som en kamerat av min mann sier, med 2 barn så har mann en hver. Det vil si 100% energi på hver av barna.
Jeg sier ikke at det er feil å få flere barn, for det er jo den største gaven man noensinne kan få. Og det er opptill hver enkelt hvor mange barn man vil ha.
Hadde jeg møtt mannen min flere år før hadde det nok blitt flere barn, for vi er veldig gode på å lage fine barn :)))
Jeg har alltid sagt at 40 år er grensen for meg, og det holder jeg på. Man skal tross alt ha energi til barna og seg selv også ;)
Det er viktig for oss å kunne være litt kjærester innimellom.
Jeg ser meg selv på sidelinjen som en ivrig fotballmamma i mange år fremover. Eller kansje de heller vil spille håndball, stå på slalom eller snowboard...Hvem vet?
2 åringen vår ønsker seg snowboard til jul sier han.
Han har nok snakket med gutta på stor avdeling i barnehagen hehe...
Det var min utblåsning som jeg har ligget inne med veldig lenge og jeg sier til folket:
Tenk dere om før dere spør noen andre som venter barn. Det er fryktelig sårt å få høre hva dere ønsker dere, for det bryr vi oss ikke om. Vi ønsket oss barn, og vil bare elske de barna vi får uansett gutt, jente, handikappet eller ikke.
Alle mennesker er like mye verdt! Ingen familier er mere perfekte enn andre.
Den perfekte familien ser jeg på de som tar vare på hverandre.
Et par år etter at jeg kom tilbake til Norge kom spørsmålene.
Spørsmålet man ikke kunne unngå å høre fra andre var en klassiker...Når skal du ha barn da?
Som jeg svarte: Kansje greit å finne en mann først. Det fortsatte: Det har vel ikke du noe problem med å finne deg. Ehhh....kansje man vil finne en mann en har god kjemi sammen med, kan slappe av sammen med, ha litt felles interresser sammen med, føle seg tiltrukket av og ikke minst...det skal være gjensidig.
Joda, jeg har truffet et par jeg har vært i forhold med som kunne vært en av de. MEN....du skal også se for deg at han skal være far til dine barn. Det er som sagt mye som skal stemme her...
I 2008 traff jeg han :))) Det var full klaff på alle områder, bokstavelig talt.
Det tok ikke lang tid før jeg ble gravid ;) Det kom vel ikke som noe sjokk, men ble litt overrasket allikevel.
 |
| Her er jeg 7 1/2 mnd. på vei. |
Alle ble kjempeglade og spesiellt foreldrene våre gledet seg særdeles tror jeg :) På min manns side ventet de sitt første barnebarn. Mine foreldre og besteforeldre som har barnebarn og oldebarn ifra før, var kjempeglade for at det endelig ordnet seg for meg....
Jeg hadde jo sagt til Mamma før at jeg skulle nok ønske jeg kunne få barn engang, men jeg hadde i grunnen slått meg til ro med at det var ikke sånn det skulle bli for meg. Jeg hadde planer om å skaffe meg en hund rett før jeg ble sammen med mannen i mitt liv.
Lille prinsen kom i januar 2009 og for en utrolig opplevelse, kan ikke beskrives.
Sommeren etter giftet vi oss :)
Det tok ikke lang tid før folk spurte om når neste lille baby skulle komme.
Hjelpes, tenkte jeg...er det i hele tatt noen som gidder å spørre om vi har lyst på flere barn. Er det sånn at man absolutt må ha flere barn tenkte jeg.
Vi forhindret ikke å få flere barn, men etter en stund tenkte jeg at jeg er kjempeglad for den lille prinsen jeg har. Jeg hadde jo ikke forventet meg å få barn noen gang og han var alt i livet mitt akkurat der og da.
Vi slo oss til ro med det men etter en stund ble jeg gravid igjen.
Så koselig :)))
Jeg så for meg at det skulle bli like hyggelig som forrige gang...
Jeg klager ikke men jeg kunne kansje vært forruten kvalmen, bekkenløsning, hovne føtter og hender.
Dette var ikke det værste syntes jeg. Siden vi hadde en gutt fra før skulle vi jo ønske oss ei jente....dette trodde vel nesten alle utenom en kollega på jobben. Takk Linda!
Jeg har aldri noensinne ønsket meg det ene kjønnet noe mere enn det andre.
Det var aldri noen som spurte oss etter at vi var på ultralyd, om barnet var friskt.
Det første folk spør om er kjønnet og jeg visste i utgangspunktet reaksjonen til enkelte hvis jeg fortalte at det var en gutt til. Helt seriøst, det var faktisk folk jeg så skuffelse i ansiktet til.
Jeg tenkte mitt............
Jeg kjenner mange som sliter med å få barn og har prøvd i mange år uten hell, andre har fått det til ved hjelp av prøverørsmetoden. Vi er kjempeheldige!
Min størtste frykt var at noe skulle feile barnet vårt. I en voksen alder er risikoen høyere enn hos yngre.
Vi fikk noe som heter duo-test dvs. ultralyd og blodprøve i 12 uke. Etter denne kan man velge å ta fostervannsprøve.
Jeg har alltid sagt at om noe skulle feile barnet vårt, så er det jo bare å fjerne det. Det tror jeg neppe man sier om det skulle være tilfelle.
Jeg følte at duo-test får være bra nok. Selv om den var positiv så var bekymringene der allikevel for en sårbar gravid mor.
Vi har venner og bekjente som har barn med Downs, autisme, kortvokst, hjertefeil osv.
Hva i all verden er det folk maser om at man skal ha en av hver???
Vi har 2 nydelige, friske gutter...Hva tror dere folk spør oss om nå?
Joda.... "Det er vel ikke lenge til før dere skal ha en til vel"...de tenker fortsatt på den jenta.
Helt seriøst!
Vi er kjempefornøyde med gutta vi har og skal ikke ha flere barn.
Som en kamerat av min mann sier, med 2 barn så har mann en hver. Det vil si 100% energi på hver av barna.
Jeg sier ikke at det er feil å få flere barn, for det er jo den største gaven man noensinne kan få. Og det er opptill hver enkelt hvor mange barn man vil ha.
Hadde jeg møtt mannen min flere år før hadde det nok blitt flere barn, for vi er veldig gode på å lage fine barn :)))
Jeg har alltid sagt at 40 år er grensen for meg, og det holder jeg på. Man skal tross alt ha energi til barna og seg selv også ;)
Det er viktig for oss å kunne være litt kjærester innimellom.
Jeg ser meg selv på sidelinjen som en ivrig fotballmamma i mange år fremover. Eller kansje de heller vil spille håndball, stå på slalom eller snowboard...Hvem vet?
2 åringen vår ønsker seg snowboard til jul sier han.
Han har nok snakket med gutta på stor avdeling i barnehagen hehe...
Det var min utblåsning som jeg har ligget inne med veldig lenge og jeg sier til folket:
Tenk dere om før dere spør noen andre som venter barn. Det er fryktelig sårt å få høre hva dere ønsker dere, for det bryr vi oss ikke om. Vi ønsket oss barn, og vil bare elske de barna vi får uansett gutt, jente, handikappet eller ikke.
Alle mennesker er like mye verdt! Ingen familier er mere perfekte enn andre.
Den perfekte familien ser jeg på de som tar vare på hverandre.
Hei Monica !
SvarSlettTakk for et veldig fin blogg og for at du deler dine personlige tanker med oss. Og det er nesten som jeg skulle ha skrevet det selv.
Men tror spørsmålet alltid vil bli feil om de spør om kjønnet eller om barnet er friskt. Jeg var veldig glad for at vi sjeldent fikk det spørmålet. Vi fikk vite at jenta vår hadde nyresvikt på vår første obligatoriske ultralyd, som kom litt forsinktet. Og det etter at vi hadde tatt runden med duo test. Jeg var veldig glad for at kjente bare spurte om hvilket kjønn det var. Min kjæreste begynte nesten alltid å gråte når noen spurte om barnet var friskt. Vi fikk vite at det kunne være alt fra flere forskjellige kromosomfeil og mange andre årsaker. Vi tenkte det verste, samtidig var det forsent for oss å ta abort. Vi kunne søke om det. Vi gjorde heldigvis ikke det. Og vi valgte heller ikke å gjøre flere undersøkelser, for vi orket ikke å bære frem barnet, også vite at det f.eks at det var dødt eller annet.Da var det bedre å være i det uvisse. Vi fikk beskjed om dette ikke kunne blir bedre heller. Men der tok de feil. Jenta mi er en fighter, grunnet dette fikk vi mange ultralyder, og heldigvis, for hvergang så ble nyrene bedre og bedre.
Og når min prinsesse ble født så fikk vi ultralyd kontroll på henne 3 timer etter fødslen, hvor legen kunne konstantere at dette var tilnærmet nesten normal funksjon. Vi har hatt et par kontroller etter det også. Idag er datteren min 8 mnd, og det går heldigvis bare bra med henne. Men fra tiden vi fikk vite til fødslen var veldig veldig tøff.
Kjenner meg godt igjen i det du skriver om forventninger, følt mye av det samme selv.
Takk for at du tør å være personlig, og at du ikke er redd for å si hva du står for og mener.
Håper på flere slike blogger.
Takk for at du delte det med oss. Jeg vet at det må ha vært fryktelig å få en slik beskjed. Det er ikke alltid lett å forklare sånt til andre. Veldig koselig å høre at det går bra med henne :))))
SvarSlett