lørdag 27. august 2011

Respekt for de eldre!

I går kom jeg hjem fra trilletur. Sola skinte, været var nyyydelig, mannen min kom hjem i går kveld etter 1 uke i Finnmark på jobb og jeg har massevis av energi.

Ute på turen så jeg et eldre par som var ute og gikk tur, han gikk på krykker og hun satt i rullestol. De smilte og kosa seg. Ei annen dame er på vei til butikken med rullator ser like blid ut og hilser på meg, jeg hilser tilbake og forteller henne at jeg syntes hun er kjempe sporty. Damen svarer med at: hadde hun ikke gjort det så hadde hun forfalt helt og hadde ikke noe å gjøre uansett, det er bare deilig å nyte solen ute :) 
Jeg kommer nesten hjem og går igjennom borettslaget. Der sitter det en gjeng som koser seg med kaffe og røyk. Kjenner ikke disse menneskene men vet i hvert fall at 2 av de er uføretrygdet. Hvorfor vet jeg ikke og det har jeg ikke noe med heller. Den samme gjengen sitter der veldig ofte og antakelig prater de ikke om annet enn hva som skjer i nabolaget og hva som går på tv´n. 
Når jeg kommer hjem og spiser frokost så sitter jeg og tenker over det eldre paret og damen med rullator som var ute og gikk på tur. De så veldig glade og harmoniske ut der de gikk. Selv om de i utgangspunktet er mye værre stilt enn de som bare sitter og drikker kaffe og røyker. Greia er at de er myyye yngre.
Hun ene av de har t.o.m fått parkering rett utenfor døra si. Vil bare nevne at hun kan faktisk gå.
Jeg tenker mitt og syntes det er merkelig at enkelte folk lener seg alt for mye på trygden og godene de kan få mens andre nekter å gi opp.
Det har veldig mye med psyken å gjøre. Kansje de burde få et motivasjonskurs eller tatt seg en prat med enkelte av disse eldre menneskene som er ute og går turer.
Det er noe mektig galt med systemet her i landet.
På nyhetene i kveld var det også om ei dame på 92 år som hadde søkt på alders/sykehjem for 1år siden og ikke fått plass enda....hvor mange år skal damen vente??? Til hun dør??
Med full respekt for de eldre som har jobbet hardt og sjelden klager på ting. De fortjener så absolutt en plass på aldershjem.
Jeg leste også et innlegg i et ukeblad her om ei dame som var uføretrygdet og hun var enig i det jeg skriver om her. Hun ville gjerne jobbe deltid eller ihvertfall litt for å føle at hun var til nytte og at hun hadde noe å gjøre, men det funket visstnok ikke sånn. Enten måtte hun jobbe fullt eller så ble valget å bli uføretrygdet noe som i utgangspunktet ikke var noe valg for damen. Siden hun ikke kunne jobbe fullt og ikke hadde råd til å jobbe deltid så måtte det bli med trygden. Hun kunne liksom ikke jobbe deltid og få litt trygd....hmmm... Da er det noe som ikke stemmer spør du meg.
Det er som å be folk om å gå å sette seg på rompa og ikke gjøre noe.
De eldre damene før i tiden var jo ofte hjemmeværende med barn og husarbeid, og det vet jeg jo at er mere enn fulldagsjobb. Spesiellt når mannen ofte er på jobb og kanskje borte i lengre perioder også.
De jobbet nok mere fysisk før og kunne ikke bare sette seg ned.
Jeg skal ihvertfall  ikke bli en slik person uansett hvor dårlig rygg jeg får eller dårlig til beins jeg kanskje blir en dag.
Prøver å sammenligne det litt med å være høygravid med bekkenløsning, for det er vondt.
Hører stadig at legene sier at man skal ta det med ro når man har bekkenløsning, men det legen min sa er at ta det med ro men vær litt aktiv for det. Gå turer, gå på ski men i ditt eget tempo og kjenn dine begrensninger.
Da tror jeg også psyken vil bli mye mere oppmuntrende og positiv også.
Så folkens....Ut på tur aldri sur!!!!



    

          


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar